Pave Leos preken under jubelårsfeiringen for familier

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 1. juni, sjuende søndag i påsketiden, var evangelieteksten:

Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. […] (Joh 17,20–26 fra Bibel 2024)

Her følger hele prekenen:

Jesus ber for oss

Den evangelieteksten som nettopp er blitt lest viser oss Jesus, som ber for oss ved den siste nattverd (jf. Joh 17,20): Guds Ord, som er blitt menneske og nå nærmer seg slutten på sitt jordiske liv, tenker på oss, på sine brødre og søstre, og blir i Den hellige ånds kraft til velsignelse, bønnfallelse og lovprisning til Faderen. Og mens vi, undrende og tillitsfulle, trer inn i Jesu bønn, blir også vi tatt med av hans kjærlighet inn i en stor plan som angår hele menneskeheten.

«Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg»

Kristus ber nemlig om at vi alle må være «ett» (vers 21). Dette er det største gode som man kan ønske seg, for denne altomfattende enheten virkeliggjør blant skapningene det evige kjærlighetsfellesskap som Guds selv er: Faderen som gir liv, Sønnen som mottar det og Ånden som deler det.

Herren ønsker ikke at vi, for å bli forent, skal smelte sammen til en til en uklar og anonym masse, men ønsker at vi skal være ett: «Slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være ett i oss» (jf. vers 21). Den enheten Jesus ber om, er altså et fellesskap bygd på selve den kjærligheten Gud elsker med, den kjærligheten som bringer liv og frelse til verden. Og som sådan er den først og fremst en gave, som Jesus kommer for å gi. For det er fra sitt menneskehjerte at Guds Sønn vender seg til Faderen og sier: «jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg» (vers 23).

Gud elsker oss uendelig mye

La oss med undring lytte til disse ordene. Jesus er i ferd med å åpenbare for oss at Gud elsker oss slik han elsker seg selv. Faderen elsker ikke oss mindre enn han elsker sin enbårne Sønn – det vil si uendelig mye. Gud elsker ikke mindre, for han elsker først, han er den første som elsker! Det vitner Kristus om når han sier til Faderen: «Du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt» (vers 24). Og det er nettopp slik: I sin barmhjertighet har Gud alltid villet trekke alle mennesker til seg, og det er hans liv, gitt for oss i Kristus, som gjør oss til ett, som forener oss med hverandre.

Jubelårsfeiringen

Å høre denne evangelieteksten i dag, under jubelårsfeiringen for familier, barn, besteforeldre og eldre, fyller oss med glede.

Det er takket være relasjoner vi er i live

Kjære alle sammen, vi mottok livet før vi kunne ønske det. Som pave Frans sa: «Alle mennesker er barn, men ingen av oss har selv valgt å bli født» (angelus, 1. januar 2025). Og ikke bare det. Fra fødselen av har vi vært vi avhengige av andre for å kunne leve – alene ville vi ikke ha klart oss. Det var noen andre som reddet oss, ved å ta seg av oss, både fysisk og åndelig. Alle lever vi altså takket være en relasjon, det vil si et fritt og frigjørende bånd av menneskelighet og gjensidig omsorg.

Vi er her for å være ett

Sant nok blir denne menneskeligheten iblant forrådt. For eksempel hver gang man påberoper seg frihet, ikke for å gi liv, men for å ta liv; ikke for å hjelpe, men for å skade. Men selv i møte med det onde, som virker splittende og dreper, fortsetter Jesus å be til Faderen for oss. Og hans bønn virker som balsam på våre sår, og blir for alle et budskap om tilgivelse og forsoning. Denne Herrens bønn gir full mening til de lyse stundene av vår kjærlighet som foreldre, besteforeldre, sønner og døtre. Og dette er nettopp det vi ønsker å kunngjøre for verden: Vi er her for å være «ett» slik Herren vil at vi skal være «ett» – i våre familier og der vi lever, arbeider og studerer: ulike, men likevel ett; mange, men likevel én; alltid, under alle omstendigheter og i alle aldre.

Familienes betydning

Kjære alle sammen, dersom vi elsker hverandre slik, rotfestet i Kristus, han som er «Alfa og Omega», «begynnelsen og enden» (jf. Åp 22,13), vil vi være et tegn på fred for alle, i samfunnet og i verden. Og la oss ikke glemme at det er i familiene folkenes fremtid blir dannet.

Dagens verden trenger ekteskapets pakt

I løpet av de siste tiårene har vi mottatt et tegn som både gleder oss og gir grunn til ettertanke: Jeg sikter til det faktum at ektefeller er blitt saligkåret og helligkåret – ikke hver for seg, men sammen, som ektepar. Jeg tenker på Louis og Zélie Martin, foreldrene til den hellige Thérèse av Jesusbarnet; og på de salige Luigi og Maria Beltrame Quattrocchi, som levde sitt familieliv i Roma i forrige århundre. Og la oss ikke glemme den polske familien Ulma – foreldre og barn forenet i kjærlighet og martyrium. Jeg sa at dette er et tegn som gir grunn til ettertanke. Ja, ved å løfte fram ektepar som eksemplariske vitner, sier Kirken oss at dagens verden trenger ekteskapets pakt for å kunne kjenne og ta imot Guds kjærlighet – og ved dens forenende og forsonende kraft, overvinne de krefter som bryter ned relasjoner og samfunn.

Ekteskapet er målestokken for sann kjærlighet

Med hjertet fullt av takknemlighet og håp sier jeg derfor følgende til dere ektepar: Ekteskapet er ikke et ideal, men målestokken for sann kjærlighet mellom mann og kvinne: en kjærlighet som er total, trofast og fruktbar (jf. den hellige Paul VI, Humanae vitae, 9). Mens denne kjærligheten forvandler dere til én kropp, gjør den dere også, i Guds bilde, i stand til å gi liv.

Anbefalinger

Derfor oppmuntrer jeg dere til å være forbilder for deres barn når det gjelder integritet. Oppfør dere slik dere ønsker at de skal oppføre seg. Oppdra dem til frihet gjennom lydighet. Søk alltid det gode i dem og finn måter å få det til å vokse på. Og dere, kjære barn, vær takknemlige mot deres foreldre: Å si «takk» for livets gave og for alt som følger med den hver dag, er den første måten å hedre far og mor på (jf. 2 Mos 20,12). Til slutt vil jeg be dere, kjære besteforeldre og eldre, om å våke over dem dere elsker, med visdom og medfølelse, med den ydmykhet og tålmodighet som årene lærer oss.

Familien er et godt sted for å møte Jesus

I familien gis troen videre sammen med livet, fra generasjon til generasjon: Den deles som maten rundt bordet og kjærligheten i hjertet. Dette gjør familien til et privilegert sted for å møte Jesus, han som er glad i oss og alltid vil vårt beste.

En dag skal Gud være alt i alle

Og jeg vil legge til en siste ting. Guds Sønns bønn, som gir oss håp mens vi fortsatt er på vandring, minner oss også om at vi en dag alle skal være uno unum (jf. Den hellige Augustin, Sermo super Ps. 127): ett i den ene Frelseren, omfavnet av Guds evige kjærlighet. Ikke bare vi, men også våre fedre og mødre, bestemødre og bestefedre, brødre, søstre og barn som har gått foran oss, inn i lyset fra hans evige påske, og som vi kan kjenne er tilstede her, sammen med oss, i denne feststunden.

Hele messen med kommentarer på engelsk

Les også: Pave Leo XIVs budskap til seminar om evangelisering og familie